Står giverskjemaet ditt i veien for gaver?
Giverskjemaet ditt er nødt til å utstråle trygghet og troverdighet. Det er der gummien virkelig treffer asfalten. Det er rett og slett katastrofalt for deg hvis skjemaet får en giver til å nøle. Her får du noen tips til hvordan du kan designe et skjema som ikke skremmer giverne bort.
Se på bildet øverst i saken. Ville du tatt ut penger fra den minibanken? Ikke jeg heller. Å ta ut penger i minibank er ubehagelig nok som det er, der du står med lappene i hånda og ryggen mot verden.
Folks underbevissthet bruker få sekunder på å gjøre seg opp en mening: Er dette noe jeg stoler på? Et skjema som minner om en nedtagget minibank – enten det gjelder forstyrrende elementer, uklart språk eller tekniske feil – vil fungere som en fartsdump i giverreisen.
Godt design minner om god sløyd – en potensiell giver kan lett se hvilke løsninger som er gjennomarbeidet og har satt brukeropplevelsen på førsteplass, selv om man ikke nødvendigvis klarer å sette fingeren på hva det er som gir det inntrykket.
Om å fjerne friksjon
Det er ikke lenge siden giverskjemaer pleide å se ut som på bildet over. Lite tankevirksomhet ble brukt på å gjøre skjemaer så friksjonsfrie som de egentlig trenger å være for å hjelpe (framfor å hindre) en konvertering.
I dag er vi litt bedre vant, og det er derfor enkelt å liste opp problemene med skjemaet over:
- Går rett i transaksjonsmodus ved å bruke “betalingsmåte” i første tittel
- Helt transaksjonelt, ingen emosjonell kobling.
- Man får to identiske valg – “Credit Card” eller “Credit Card”.
- Det er altfor mange felter – Ikke inkluder felter du ikke har en klar grunn for
- Og selvfølgelig: Ingen moderne betalingsløsninger
Det er et ordtak innen design som heter:
Ikke få meg til å tenke!
Eksemplene over kalles friksjon – noe som enten tvinger giveren til å stoppe opp og lure på hva det betyr, eller stoppe opp og finne fram kredittkortet sitt.
Aldri få giveren til å stoppe opp, med mindre det er absolutt nødvendig.
Det er lenge siden jeg har sett noen kreve inntasting av kredittkortnummer som førstevalg på et donasjonsskjema i Norge, men jeg ser mange feil som går igjen hos veldig mange der ute. Vi er ganske trente i å spotte helt åpenbare “UX-feil” som på bildet over, men nutildags er djevelen i de bitte små detaljene.
Detalj 1: Fjern unødvendige valg
Her skal jeg bruke oss selv som eksempel. Vi har laget en skjemaløsning som vi kaller Fundy. Ser du forskjellen på bildene over? På venstre side blir man tvunget til å ta et valg øverst i skjemaet: Engangsgave eller månedlig. I mange tilfeller kan dette være et godt element – for eksempel hvis det presenteres for givere som har gitt engangsgaver mange ganger.
Det er et annet poeng her også: Ofte setter man et slikt kombinasjonsskjema til å være fastgiver som default. Dette resulterer i at en del givere som ikke har fått dette med seg, avbryter når det kommer frem at det er månedlig i Vipps-checkout. Man bør derfor være veldig forsiktig og veldig tydelig på valgene man setter som default!
Til høyre ser vi en annen variant, hvor man fokuserer på enkeltgaver, men gir mulighet for å velge å gi samme beløp månedlig med en enkel toggle. Fordelen med dette er at man ikke tvinger giveren til å ta stilling til gavetype som det første de gjør. Dette skaper mindre friksjon for de som bare skal gi en enkeltgave.
Viktig: Å sette valget om gavetype etter at beløp er valgt, gjør at man senker terskelen for å omgjøre gaven til månedlig. MEN det kan også være et hinder, hvis de opplistede beløpene er for høye. Her har man nemlig ikke mulighet til å endre beløp etter gavetype, som man har når man setter valget øverst i skjemaet.
Skjema er ikke bare bare!
Avhengig av faktorer som stadie i giverreisen, hvilken landingsside skjemaet ligger på, og lignende, kan de forskjellige varientene være mer eller mindre riktige. Poenget er at man ikke ber om flere klikk enn man absolutt må.
Detalj 2: Begrens (slutt med) nedtrekksmenyer
Nedtrekksmenyer er populært i mange sammenhenger, fordi de lar brukeren enkelt velge mellom forhåndsdefinerte alternativer. Jeg ser imidlertid ofte at de blir misbrukt, og puttet inn overalt hvor brukeren har valg.
En hovedregel: Aldri bruk nedtrekksmenyer når det er færre enn tre valgmuligheter. Tre valgmuligheter er faktisk litt i grenseland det også, fordi det er stort sett aldri lurt å gjemme valg bak en slik meny. Bruk radio-knapper eller lignende istedet.
Et eksempel der nedtrekksmenyer kanskje er ok er når du gir giveren valg om hvilket formål de ønsker å gi til. Når det er sagt bør du egentlig alltid ha en tanke om hvilke(t) formål giveren skal donere til, og å gi dem for mange valg er å innføre friksjon.
Detalj 3: Skjemaet skal se ut som om du mener det
Nedtrekksmenyen på bildet setter både valgmulighetene og nedtreksspilen for nære kanten på boksen. Det set ut som et uhell, og det er ikke noe man bør forbinde et donasjonsskjema med.
Dette er bare en detalj, men det er jo detaljer vi snakker om her. Alle elementer som ikke hører hjemme i skjemaet bør lukes ut, for som sagt: Skjemaet er en nødvendig fartshump som må gjøres så liten og upåtrengende som mulig foran selve høydepunktet i giverreisen: takkesiden.
Andre designtips:
- Gi skjemaet en bakgrunnsfarge som skiller seg fra landingssiden – men ikke for knæsj!
- Pass på luft rundt elementer og gruppere elementer som hører sammen
- Ikke bruk samme interaksjon på ulike elementer: Å bytte fra engangsbeløp til månedlig bør se annereldes ut enn å bytte mellom beløp.
- Gjør det veldig tydelig hvilket valg som er “aktivt” i skjemaet – det er viktig for giveren at de føler seg helt trygge når de trykker på “Gi en gave”.
- Ikke vær redd for å bruke litt plass, eller redusere antall valg. Test med pølsefingre på mobil – vil alle klare å treffe alle knappene?
Det finnes sikkert hundrevis av sånne mikrotips vi kunne gitt for skjemaer: Ikke bruk midststilt tekst, ikke repeter tekst, ha konsistent størrelse på knapper og elementer… Men dette er ting som designeren din bør kunne se.
Skjemanerding
Hvis du jobber med et kranglete eller kronglete skjema som stikker kjepper i hjulene for villige givere, ønsker vi gjerne å snakke med deg. Vi har nemlig nerdet på skjemaer i 15 år, og har like lang erfaring med å sette opp nye, konverteringsvennlige skjemaer for organisasjoner som trenger det.
Vi høres!